A BLOG ABOUT SPORTS, VALUES ​​AND THE LIKE

I denne bloggen vil jeg ta opp ulike utfordringer i idretten slik jeg opplever det fra et ståsted med mange hatter. Engasjementet mitt har brakt meg og bringer meg på ulike arenaer hvor barn og unge ofte er hovedaktørene. Idretten i Norge aktiviserer mange og idretten er Norges største frivillige organisasjon med over 2 millioner medlemskap. Idretten er med å skape den meningsfulle fritid for mange barn/ unge. Samtidig har også idretten sine utfordringer, både internt og eksternt. Motivasjonen for deltagelse i idretten er ekstremt ulikt og jakten på de gode opplevelsene det samme. Felles for alle som deltar i idretten er likevel «Idrettsglede for alle». Denne enkle, men dog så vanskelige visjonen til idretten setter store krav til de voksne som tilrettelegger for våre barn og unge. For det er neste generasjon vi snakker om, er de som skal stelle oss på gamlehjemmet om noen år.. Da handler det vel om at vi bør gjøre dette på en best mulig måte. Det bør være i alles interesse at vi får en generasjon som både ivaretar egen helse og evner ta vare på hverandre. Det er dette idretten er og skal være.

Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, Så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som ein hjort å dukke i elva å klatre… Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Eg somlar og rotar, sit aldri i fred, eg får nok aldri ferdig ei lekse. Men gjeld det å lokka ei mor til å le, ein hund til å danse, ein blom til å vekse… Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Eg greier mest aldri å fanga ein ball, eg spring nok, men stega er tunge. Men gjeld det å stella ein hest i ein stall, ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge… Jau, det kan eg greie, ja det går nok an om nokon vil seie dei trur at eg kan! Ingvar Moe

Kampen har allerede vart i over 20 minutter og jeg som trener er helt oppslukt av det som skjer på banen. Ballen som sparkes frem og tilbake og 8- åringene som springer som besatt etter. Tenk om Simen kunne fått skåret et mål. Han har aldri gjort det og jeg vet så inderlig godt det er det han vil. Han er ikke av de kjappeste og definitivt ikke av de som er best med ball, men ønsket om å skåre er minst like stort som de andre på laget. Bare han kunne fått foten på den ballen! Han får spille spiss i 1.omgang. Aksel derimot, som stort sett scorer mange mål i hver eneste kamp er alltid der ballen er, og har tekniske ferdigheter som bringer han over hele banen. Ender ofte foran mål og en ny skåring. Hvilke oppgaver skal jeg gi han i dag, som gjør at han har noe å strekke seg etter? Hei, hvor ble Morten av- det er jo hans tur å bytte? Morten står borte med foreldrene og drikker brus, ser ikke ut som han har noen tanker om å spille. Vil han ikke? – Kan noen hente han hit? Han har ikke vært på de siste treningene, men kommer alltid når det er kamp. Plutselig røsker noen meg i armen, som om noe veldig viktig har skjedd. Jeg er helt inne

I kveld er et av ukas høydepunkt, fotballtrening. Han elsker å spille fotball, og har gjort det fra han kunne gå. Da han var 8 år fikk han starte på et organisert lag, og fikk sine første ordentlige fotballsko. På den tiden var de en lykkelig familie, før mamma ble syk. Hun fulgte han til trening, og så på de fleste kampene. Han husker enda hvor stolt han følte seg når mamma så han score sitt første mål. Dagen er over, og han ruslet hjem. Ingen ble med hjem i dag heller, han orker ikke det så lenge han aldri vet hva som møter han der hjemme. De siste ukene har vært bra, mamma har vært i godt humør og han har fått middag hver dag når han kom fra skolen. Tankene er der hele tiden. I hodet svirrer kun en tanke, men til gjengjeld er den enorm. Er mamma der når jeg kommer hjem? Ligger hun på soverommet som hun har gjort siden i går? Er ansiktet rødt og opphoven? Har hun grått? Har noen slått henne? Er hun sint? Hvor går hun når hun av og til forlater leiligheten om kvelden når hun tror han sover? Etter det første målet det har det blitt mange flere, men det