Om meg

I snart 40 år har jeg vært i idretten. I ulike roller – som utøver i skiskyting, langrenn, orientering og fotball. Mange år som trener i idrettsskole, trener for barn i langrenn og som fotballtrener både for barn og ungdom. Jeg har vært trenerkoordinator i 10 år i en fotballklubb, kurslærer i barneidrett i 20 år, kursholder på lederkurs i fotballen og ikke minst vært idrettsmamma.

Jeg har i hele mitt liv funnet glede og mening i idretten, og resultater har ikke vært styrende for min idrettsglede. Idrettsglede for alle, aktivitet for livet handler også om egenomsorg, trivsel, utvikling og læring.

Jeg jobber til daglig i Tromsø Idrettsråd med inkludering i idrett. Idrett skal være for alle, og da må vi jobbe med de barrierene som kan vanskeliggjøre deltagelse. Kultur, tradisjon, språk, økonomi, funksjonsvariasjoner i hovedsak.  Jeg har også jobbet  – med Kvinner på Sentral Midtbane- et prosjekt for å få flere kvinner/ jenter med, og engasjert i fotball.

I snart 30 år har jeg jobbet med barn og unge. Som støttekontakt, som barnevakt på mødregruppe, som avlastningsfamilie, som tilsynsfører, som lærer, leder for aktivitetsgruppe for ungdom, som barnevernskurator og i privat barnevern med ungdom med tung rus/ adferd/ psykiatriutfordringer. Jeg har alltid brent for morgendagens verdier – vår neste generasjon. Hverdagen min i dag, og jobben består av å senke de ulike tersklene for at idretten skal være en reell læringsarena for alle barn og unge. Det kan handle om betalingsevne, språk, kunnskap og ikke minst holdninger. Dette er et arbeid som gjelder oss alle, hvor også det offentlige og frivilligheten må jobbe hånd i hånd. Perspektivene er så mange, motivasjonen så ulik og hverdagen oppleves så forskjellig for barn/ ungdom i dag. Felles for dem alle er behovet og nødvendigheten av  å være fysisk aktiv. En aktiv barndom er en verdi aldri noen kan ta fra deg, enten det er en idrettskarriere eller aktivitet i mer uorganiserte former. Jeg har sett på nært hold hva det betyr å mestre egen kropp og nye aktiviteter, men også hva fravær av dette kan bety. Jeg jobber og tenker utfra et familieperspektiv hvor foresatte har en viktig rolle. Spesielt i en norsk idrettsmodell som er basert på frivillighet. Foresatte må bidra. Jeg ønsker idrett og aktivitet skal være mulig for absolutt alle, og finner dyp mening i å jobbe for idretten som læringsarena og utviklingsarena for morgendagens viktigste verdi. Uavhengig av hvilket nivå man ønsker, eller målet for aktiviteten. Selv om jeg jobber i idretten ligger min lojalitet hos barn og unge. En aktiv og meningsfull fritid til beste for våre barn og unge.