Idrettsglede er å høre til en plass

By 22. september 2022 Innlegg No Comments

Vi har en målsetning om èn idrett, men må erkjenne at vi fortsatt har en vei å gå. Skal vi klare å løfte flere barn og unge med funksjonsvariasjoner inn i idrettsaktivitet og fellesskap, er ikke dette noe den frivillige idretten kan gjøre alene.

Nylig kunne vi lese om 9 år gamle Emil som gleder seg til å gå på idrettskarusell en gang i uka. Vi fikk høre om det å få på seg treningsklærne, møte andre barn og få være i aktivitet i et positivt miljø. Et idrettsfellesskap er bevegelsesglede, nysgjerrighet, mestring – og ikke minst smil. Å få oppleve idrettsglede på egne og andres ulike premisser og forutsetninger er en verdi i seg selv. Å få leke i lag på tvers av forskjeller gir læring jeg tror er helt grunnleggende. I vår utålmodighet i idretten, og i samfunnet ellers – hvor vi stadig vekk fremmer utvikling gjennom å kategorisere og sette i bås – har vi kanskje glemt hvilke muligheter mangfold faktisk gir?

Retten til tilrettelagt idrett

FNs barnekonvensjon og retten til en fritidsaktivitet gjelder absolutt alle, også barn med funksjonsvariasjoner. Dette inkluderer barn og unge som har nedsatt bevegelsesevne og sitter i rullestol, slik som Emil, eller som har andre funksjonsnedsettelser som krever tilrettelegging.  

Paraidrett omfatter idrett for mennesker med bevegelses-, syns-, hørsel- og/eller utviklingshemming. Det skal være de samme mulighetene innenfor idretten for alle, uavhengig av hvem du er. I Norge er idretten samlet under samme paraply, og vi har en målsetning om én idrett. Vi må samtidig erkjenne at vi fortsatt har en vei å gå. Skal vi lykkes må vi i felleskap ville det nok. Ta oss tid til det. Finne løsninger. Åpne for nye samarbeid. Gruppen av barn og unge med funksjonsvariasjoner er like mangfoldig som enhver annen gruppe, med ulike behov og forutsetninger. Her kan nevnes; grader av funksjonsvariasjon, ulike behov i forhold til utstyr og hjelpemidler, ulike ønsker om aktivitet og aktivitetsnivå, ulike forutsetninger for å fremme og motivere for aktivitet i familien, ulik grad av motivasjon hos den enkelte og ikke minst ulike økonomiske og kulturelle barrierer. En kompleks og sammensatt utfordring. Med økt synlighet, og flere og sammenfattede virkemidler er målet å løfte idrett og aktivitet hos barn og unge med funksjonsvariasjoner i Tromsø kommune.

Veien inn krever samarbeid

Hvordan når vi de som ikke deltar, men som kan tenke seg en fritidsaktivitet? Vi har ingen nøyaktige tall over hvor mange med funksjonsvariasjoner det er i Tromsø kommune. Ved siste idrettsregistrering var det registrert rundt 60 parautøvere totalt i Tromsø kommune. I tillegg vet vi at det finnes flere aktive som ikke er registrert som parautøvere. Det vi også vet er at det finnes barn og unge som sitter hjemme uten fritidsaktivitet. Vi vet også at korona har gjort situasjonen til mange med funksjonsvariasjoner verre gjennom blant annet økt isolasjon. Vi trenger å vite mer om hvordan vi når dem og hvordan vi gjør veien inn i idretten lettere for de som ønsker det. Vi har ikke for mange paraidrettstilbud per i dag, men samtlige idrettslag melder at de har plass til flere. Skal vi klare å løfte flere barn og unge ut i idrettsaktivitet og inn i fellesskap er ikke dette noe den frivillige idretten kan gjøre alene. Denne sammensatte utfordringen trenger også sammensatte løsninger og samspill i arbeidet.

I januar kom Norges Idrettsforbund med en ny helhetlig strategiplan for paraidrett. Et rammeverk for å legge bedre til rette for rekruttering, deltakelse, utvikling og mestring, og – for dem som ønsker det – prestasjoner på toppnivå. Dette rammeverket innebærer også samarbeid med offentlige aktører og andre med tanke på grunnleggende forutsetninger for aktivitet for denne gruppen, som for eksempel aktivitetshjelpemidler, tegnspråktolk, ledsagerordninger og transport.

Aktivitetsguide som modell

Vi har tidligere erfart at veien inn i idretten for barn og unge i flyktninge- og innvandrerfamilier var for lang og kronglete. Siden satsingen på aktivitetsguide startet i 2014 har vi rekruttert 600 barn og unge til idretten i Tromsø. Et arbeid som nå er nasjonalt. Veien inn i idretten har blitt kortere gjennom nærarbeid, direkte dialog med de ulike familiene, gjennom å vise hvilke muligheter som finnes og bistå med sosial støtte og motivasjon. Kanskje er denne metodikken også en farbar vei for barn og unge med funksjonsvariasjoner? Ved å bli bedre kjent med den enkelte vil vi kanskje også kunne tilrettelegge for flere tilbud eller veilede inn i en ønsket aktivitet. Dette kan være tilrettelegging og integrering i allerede eksisterende idrettstilbud, eller et rent paratilbud. Spørsmålet for den enkelte er og blir – hva ønsker du, og hva kan vi få til i fellesskap?

Hva muliggjør deltagelse?

For å få dette til trenger vi også å bli kjent med systemet rundt som kan muliggjøre deltakelse for barn og unge med funksjonsvariasjoner. Hvem sørger for transport der det ikke er på plass? Hvem betaler for ledsager der det er nødvendig? Hvor får vi tak i egnede aktivitetshjelpemidler? Kan utstyrsbasen TURBO – et fantastisk tilbud – også ta inn aktivitetshjelpemidler i sin utlånsordning? Dette er blant innspillene vi har gitt Tromsø kommune. Dette er utstyr som ofte er dyrt. Selv om en del av dette utstyret må spesialtilpasses den enkelte, finnes det også en del utstyr som flere kan få glede av. Dersom vi klarer å motivere flere med funksjonsvariasjoner til å være i aktivitet ved å få testet utstyr en helg eller uke, kan dette ha stor betydning både for den enkelte, for idretten og for samfunnet. Vi må bare vise mulighetene.

Denne våren har vi for første gang utarbeidet en oversikt over de paratilbudene som finnes i Tromsø; en egen liten brosjyre som både finnes i papirformat og på nett. Planen er at denne brosjyren skal oppdateres hvert halvår. I mai arrangerer vi også dialogmøte med dette som tema, for å tenke litt høyt i lag på arbeidet fremover.

Hva er vel vakrere enn glade barn? Vi trenger alle noe å se fram til. Små eller store begivenheter. Å vite at noen ser deg, noen bryr seg, og at noen heier på deg er grunnleggende for oss alle, uavhengig av hvem vi er. Tromsø Idrettsråd håper at vi etter hvert kan melde om flere tilfeller som Emil, som gleder seg over være endel av et idrettsfellesskap.