I kveld er et av ukas høydepunkt, fotballtrening. Han elsker å spille fotball, og har gjort det fra han kunne gå. Da han var 8 år fikk han starte på et organisert lag, og fikk sine første ordentlige fotballsko. På den tiden var de en lykkelig familie, før mamma ble syk. Hun fulgte han til trening, og så på de fleste kampene. Han husker enda hvor stolt han følte seg når mamma så han score sitt første mål.
Dagen er over, og han ruslet hjem. Ingen ble med hjem i dag heller, han orker ikke det så lenge han aldri vet hva som møter han der hjemme. De siste ukene har vært bra, mamma har vært i godt humør og han har fått middag hver dag når han kom fra skolen.
Tankene er der hele tiden. I hodet svirrer kun en tanke, men til gjengjeld er den enorm.
Er mamma der når jeg kommer hjem? Ligger hun på soverommet som hun har gjort siden i går? Er ansiktet rødt og opphoven? Har hun grått? Har noen slått henne? Er hun sint? Hvor går hun når hun av og til forlater leiligheten om kvelden når hun tror han sover?
Etter det første målet det har det blitt mange flere, men det er ikke mange av målene mamma har sett. Det siste året har hun ikke vært på en eneste kamp. Hun er ofte syk, føler seg dårlig som hun sier. Han har sluttet å spørre om hun kommer, han vet så altfor godt svaret.
Han leter frem sine leggbeskyttere og sine fotballsko. Fyller vann på flaska og går ut av døra. I kveld er fotballen fristedet for han, og han gleder seg. Han vet ikke hva han hadde gjort uten fotballen, hengt nede i sentrum på kvelden kanskje. Nå gjør han det nesten aldri, treneren har snakket om hvor viktig det er med nok søvn for å klare skole og alle treningene. Han vil ikke skuffe treneren heller, og vet han er viktig for laget. Til sommeren skal de på en stor turnering, han gleder seg til dette. Laget har jobbet flere dugnader for å få inn nok penger slik at egenandelen ikke blir så stor. En stor egenandel hadde kanskje betydd han ikke kunne vært med. Det hadde vært krise.. Er på en måte den sommerferien han kanskje får i år, han vet ikke om noe annet.
Han vet de har dårlig råd…ikke hver uke han får ukepenger. Ingen uker er like.
Idretten er for han gull verd, vennene, treneren som ser han, opplevelsene han får, mestringen han ofte føler – opplevelsene og betydningen som i sum går laangt utover fotballarenaen.